Norsk helsevesen har i flere tiår vært i en krise, og familier med barn i risikofylte situasjoner står i spissen for å finne løsninger. Familienettverket (FamBET) ble etablert i 2015 som et nasjonalt system for å identifisere og følge opp familier med barn i fare. Men hvor effektivt er dette systemet egentlig, og hva er de konkrete utfordringene som står i veien for at det skal fungere som forventet? En nøye anmeldelse av FamBETs rolle viser både styrker og svake punkter i implementeringen.
Hva er FamBETs oppgave, og hvordan fungerer det i praksis?
FamBET er et samarbeidsprosjekt mellom helse- og velferdssektorene, med hovedfokus på å identifisere familier med barn i fare. Systemet er basert på at helsepersonell og andre aktører melder opp barn som trenger hjelp, enten det er ved barn som oppviser atferdsproblemer, har fysiske eller psykiske problemer, eller er i fare for å bli utsatt for kriminelle handlinger. Dataene samles i et nasjonalt register som skal gi en oversikt over hvilke familier som trenger støtte, og hvordan de kan få den.
Ifølge helsedepartementet har FamBET identifisert over 100 000 barn siden systemet ble lansert. Men hvor mye av denne identifisering er faktisk tilstrekkelig til å gi de riktige tiltakene? En undersøkelse fra 2022 viste at bare om lag 40 % av de meldepliktige barna fikk tilstrekkelig hjelp innen tre måneder etter at de ble registrert. Dette tyder på at systemet ikke fungerer optimalt i alle tilfeller.
- FamBET har identifisert over 100 000 barn siden 2015.
- Om lag 40 % av de registrerte barna fikk tilstrekkelig hjelp innen tre måneder.
- Systemet er basert på meldeplikt fra helsepersonell og andre aktører.
- Dataene samles i et nasjonalt register for å gi oversikt over risikofamilier.
- FamBET har vært kritisert for manglende koordinering mellom kommuner og fylkeskommuner.
Mangler og utfordringer: Hvorfor ikke alle familier får hjelp?
Selv om FamBETs potensiale er klart, har systemet flere kritiske svakheter. En av de største utfordringene er mangelen på tilstrekkelig koordinering mellom de ulike aktørene. Kommunene og fylkeskommunene har ulike ansvarsområder, og dette kan føre til at familier blir overflødigvis eller underbehandlet. I en rapport fra Helsedirektoratet fra 2021 ble det påpekt at mange familier blir registrert flere ganger, eller at de ikke får tilstrekkelig oppfølging.
En annen utfordring er at systemet ikke er tilstrekkelig tilpasset de ulike kommunenes behov. Norske kommuner har ulike strukturer og ressurser, og det kan være vanskelig å sikre at alle får tilstrekkelig hjelp. I noen kommuner er det for eksempel vanskelig å få tilgang til spesialiserte tjenester som psykologisk støtte eller sosiale tjenester. Dette kan føre til at familier blir overflødigvis registrert, men ikke får tilstrekkelig hjelp.
Hvordan kan FamBETs effektivitet forbedres?
For å forbedre FamBETs effektivitet, er det nødvendig med flere tiltak. Først og fremst må det være bedre koordinering mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en nasjonal strategi for familietjenester, der det er klare retningslinjer for hvordan familier skal følges opp.
Et annet viktig tiltak er å forbedre tilgangen på spesialiserte tjenester. Det er viktig at alle kommuner har tilgang til tilstrekkelige ressurser, slik at familier som trenger hjelp kan få den. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en nasjonal fond for familietjenester, der midler blir fordelte basert på kommunenes behov.
Endelig er det viktig å forbedre systemets datagrundlag. FamBETs effektivitet avhenger av at dataene er nøyaktige og oppdatert. Det er derfor viktig at helsepersonell og andre aktører melder opp barna på en måte som sikrer at dataene er korrekte og oppdatert. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en nasjonal standard for meldinger om barn i fare.
FamBET vår anmeldelse viser at systemet har potensiale, men at det er flere utfordringer å overvinne for at det skal fungere optimalt. Med de rette tiltakene kan FamBET bli et viktig verktøy for å beskytte barn og for å styrke familier i Norge.